For i en by ble verden ny
(Julesang)

Tekst og melodi: Odd Gunnar Heitun 2004

Denne julesangen er et forsøk på å trenge inn i kjernen av den kristne jul, dvs. komme forbi den sjarmerende blandingen av mange tiders tro og skikker som vi har tatt inn i julefeiringen. Og i tillegg et forsøk på å komme bak julekrybberomantikken. Skreller vi vekk dette, står vi igjen med det paven betoner i midnattsmessen i Peterskirken: Inkarnasjonsunderet. Altså troen på at det en gang ble født et barn som bar i seg den allmektige og eneste Gud. I protestantisk tradisjon synes jeg Søren Kierkegaards gammelmodige uttrykk "Guden i Tiden" er den mest presise formuleringen av det samme, altså troen på at den evige, tidløse Gud opptrer på et bestemt tidspunkt i historien. I siste vers trekkes dessuten fram at kristen julefeiring får sin legitimitet fra påsken.
Dette er hva denne julesangen er et forsøk på å formidle. Jeg håper den kan være til glede for noen.

Vi feirer at en jødisk gutt
ble født for lenge siden.
Da tok den gamle pakten slutt
og alt det som var i den.
For i en by ble verden ny.
Gud selv kom inn i tiden.

De gamle ville si oss det
og sa det på sin måte.
Med engler, vismenn, sau og fe
og krybbe, stall og såte.
For i en by ble verden ny,
og det er julens gåte.

Ja, julen rommer mye mer
enn hyrder, gull og stjerne:
Vi vet jo hva vi også ser,
men ser det ikke gjerne.
For i en by ble verden ny.
Et kors står i det fjerne.